Selv om vi har et veldig egalitært skolesystem, som i lang tid har gått under benevnelsen ”enhetsskolen”, så er det et faktum at norsk skole øker eller befester sosiale forskjeller i folket. Barn i familier med økonomisk frihet og akademisk ballast, har stor sannsynlighet for å klare seg bra på skolen. Tilhører eleven en familie hvor foreldrene ikke har særlig god egen erfaring med skolen eller begrensede akademiske ressurser, er sannsynligheten for at eleven vil slite mye større. Er eleven en gutt i tillegg, så er utsiktene dårlige. En nylig publisert undersøkelse sier at fattige gutter fra hjem uten akademisk ballast, er de som har desidert svakest læringsutbytte¹.
Årsaken til dette er sammensatt. Jeg skal nedenfor ta for meg noen viktige momenter.
Leksene blir ikke fulgt opp
Norske lærere er blant dem som gir mest lekser av alle². Men, hva er poenget med lekser når de ikke blir fulgt opp på skolen? Nyere undersøkelser viser at 60 % av lærerne ikke engang sjekker om leksene er gjort. Under 15% av de samme lærerne retter og gir eleven tilbakemelding på utført arbeid. Og hvem har fordel av dette? Jo, selvsagt de elevene som har foreldre som har knekt skolekoden og som bruker mye tid sammen med eleven. Om de ikke akkurat leksehjelper, så vet de i alle fall viktigheten av arbeidet og er positiv bidragsyter for at ting blir gjort.
Taperne er elever som i utgangspunktet sliter på skolen og som ikke har foreldre som følger opp.
Jeg er i utgangspunktet ikke motstander av at elevene har lekser. Lekser er også trening i selvstendig arbeid og kan være en fin måte for foreldrene å følge barnas læringsutvikling. Men, jeg vil gå så langt som å si at slik det fungerer i dag er riv ruskende galt. Den enkle konklusjonen er jo da enten å kutte ut leksene eller at de skal gjøres på skolen i en leksehjelpsituasjon. Det har jeg ikke tro på. Da vil avstanden mellom skolen og hjemmet øke og vi som foreldre vil miste mye av det innblikk vi har i skoleutviklingen for barna.
Tilpasset samarbeid med hjemmene
Leksene bør bli et instrument i det tilpassede samarbeidet med hjemmet. Gjennom oppfølging, retting og tilbakemelding på leksene kan elevoppfølgingen bedre tilpasses den enkelte families utgangspunkt. Tilpasset samarbeid med hjemmet er svaret på mange av utfordringene vi har i skolen i dag³. Økt læringstrykk, kjønnsforskjeller, uro og ikke minst kompensasjon og tilpasning etter ulik oppfølging fra foreldrene.
Det kan være at lærerne bør begynne å gi mindre lekser, slik at de er i stand til å følge disse bedre opp. Slik oppfølging er i tillegg viktig for elevens motivasjon for leksene. Men, kanskje aller viktigst er det at skolen først da kan ta tak i og løfte de elevene som ikke har tilstrekkelig utbytte av leksene. Elevene begynner nemlig ikke svake på skolen, de blir svake. Det er et tankekort som jeg mener er hovedargumentet for tilpasset samarbeid med tilhørende oppfølging av lekser og foreldre.
¹Poor white boys do worst in tests
²Trends in International Mathematics and Science Study
³Samarbeid mellom hjem og skole – hvorfor får vi det ikke til ?
Forskning.no: Skolen forsterker sosiale forskjeller
Loveleen Brenna: Leksene må følges opp av skolen
Elever lærer lite av lekser
