
Hva gjør vi med guttene ?
07/10/2009Norsk skole har relativt svake resultater. Det vet vi fra under-søkelser som sammenligner oss med andre land. Spesielt er vi svake innenfor de viktige basisfagene. Det mange ikke vet, er at det også er et kjennetegn med vår skole at guttene ikke har samme utbytte av undervisningen som jentene. Og ikke nok med det, forskjellen bare øker og øker.
Jentene har bedre karakterer gjennom hele læringsløpet til og med standpunkt. Guttene mottar 2/3 av all spesialundervisning i skolen. Jentene blir vurdert å ha bedre sosiale ferdigheter, høyere motivasjon og bedre trivsel. Guttene vil også slite med å komme inn på den videregående utdanning de ønsker. I tillegg vet vi at drop-out prosenten i videregående er dobbelt så høy blant gutter som blant jenter. Hva dette betyr for opptak til høyskoler og universiteter, ser vi nå bare konturene av. Tunge studier som medisin og juridikum er snart totalt dominert av jenter.
Hvorfor er ikke dette høyere på politikernes agenda ? Jeg tør vedde at hvis vi løser disse utfordringene og setter i verk tiltak for å “hente opp” guttene igjen, så vil dette alene bringe oss opp på et akseptabelt nivå på PISA* undersøkelsen.
En av norges ledende forskere på skole og pedagogikk, professor Thomas Nordahl, forsøker i mange sammenhenger å rette søkelyset på dette. I en artikkel på forebygging.no** sier han blant annet:
- Innen alle sentrale mål på elevenes læring, sosiale utvikling og trivsel, skårer jenter signifikant bedre enn gutter. Videre er gutter klart overrepresentert blant de elever som har læringsproblemer og/eller viser en problematisk atferd. Disse forskjellene mellom jenter og gutter ser ut til å ha blitt større i de siste 10 årene. Dokumentasjonen knyttet til at gutter gjør det dårligere enn jenter i skolen er helt entydig. I dag opprettholdes også jentenes suksess i skolen gjennom videregående opplæring og høyere utdanning.
Vi vet at mange av forskjellene har økt de siste tiårene. Mange vil legge skylden på Reform 97 og at det skjedde en endring med den i favør av jentene. Satsing på individualiserte og varierte arbeidsformer har nok rammet guttene i negativ retning. En snakket om “ansvar for egen læring” og har etablert, helt ned i de første klassetrinn, et ukeplansystem som gjør at elevene selv skal planlegge leksearbeid etc. Det er liten tvil om at guttene er dårligere til denne typen pliktoppfyllelse enn jentene og derfor ender opp med svakere skoleresultater.
OK, nå vet vi alt dette. Guttene sliter, Reform 97 har forsterket problemet, forskjellene begynner tidlig og varer hele undervisningsløpet. Da er vel dette behørig behandlet i “Kunnskapsløftet” ? Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har dette som en av sine prioriterte saker ? Utdanningsforbundet presser på for å få en forbedring ? Foreldrene står på barikadene ? Og kommunene satser for fullt for å snu dette ?
Beklager. Svaret på alle disse spørsmålet er et rødmende nei. Ingen har nevneverdig fokus på dette. Ingen. Noen forsøker å slippe unna med å hevde at det er slik i mange land i Europa. Hva så ? Skal vi ikke gjøre noe for det ?
Hva mener du ? Bor du i en kommune som har en plan for dette ? Når skal Kunnskapsministeren komme på banen ?
*Programme for International Student Assessment
**Jenter og gutter i skolen – Professor Thomas Nordahl (2007) (forebygging.no)
Lik dette:
Publisert i skole | Merket med bård, foreldre, forskjeller, gutter, kunnskapsminister, pisa, skole, solhjell, spesialundervisning, thomas nordahl, utdanningsforbundet, vegar |
Hva var det med L97? Valgfag forsvant til fordel for “tilvalgsfag”, dvs fremmedspråk + praktisk prosjektarbeid. Så fikk vi K-06 og tilvalgsfag ble erstattet med språkfag. Og fremdeles er det noen som lurer på hvorfor de teorisvake elevene mister motivasjonen for skolearbeid. Ungdomsskolen er blitt til en obligatorisk realskole, og det passer ikke for alle.
Ganske interessant å se at forskjellene har økt de ti siste årene. Vi som jobber i ungdomsskolen er ikke forbauset.
Kan det være at jentene blir oppdratt til forpliktelser og guttene får lov til å leke? At det er godtatt at guttene får lov å være utolmodige og gjøre litt som de vil. Jeg tror generelt foreldre i Norge krever for lite bidrag fra barna.. I Bolivia defineres de som arbeidsdyktige når de er 10 år. Jeg tror krav gir ungene følelse av verdi. Så må fedrene mer på banen.. De er bra at norsk skole legger vekt på selvstendigeht og kreativitet. Her i Nepal har de stort sett avskrift, disiplin og finskrift..