Samarbeid mellom hjem og skole – hvorfor får vi det ikke til ?

Vi vet at foreldrene betyr mer for elevenes læring enn skolen til langt opp i ungdomskolen. Først på videregående skole overtar lærestedet som det mest betydningsfulle for elevenes resultater. Likevel er hjem/skole samarbeid i norsk skole ofte begrenset til en 15-20 min samtale i halvåret. Stort sett blir alle foreldre, uavhengig av utgangspunkt og bakgrunn tilgodesett med denne “dialogen” som den eneste som berører barnets læringsprosess. Ressurs- og akademisk sterke foreldre vil nok likevel kunne følge opp sine barn, men hva med resten ?
Det er i de senere årene gjennomført flere undersøkelser for å studere læreres og foreldres erfaringer fra samarbeidet mellom hjem og skole. Mye av forskningen som er blitt gjennomført, har relativt entydig i konklusjoner. (Thomas Nordal)

Disse forskningsrapportene viser det samme som foreldreundersøkelsene i Stavanger. Foreldre er ikke helt fornøyd med samarbeidet, og det viser en avstand mellom slik vi ønsker at samarbeidet skal være og slik samarbeidet mellom hjem og skole fungerer på den enkelte skole. Undersøkelsene i Stavanger viser at foreldre er bedre fornøyd med den generelle informasjonen de får om skolen enn den tilbakemeldingen og informasjonen de får om sitt barn/ungdom. Her er vi med kjernen til utfordringen omkring hjem/skolesamarbeidet.

Utdanningsforbundet sier selv; ”Ofte er foresattes syn preget av den skolegang de selv hadde, enten det handlet om gode eller dårlige erfaringer. Samarbeidet må legges til rette slik at skolen både kan fange opp og møte forventningene deres.” (Utdanningsforbundets hefteserie 1/2005)

Kunnskap om elevenes hjemmeforhold og dialog med foreldrene er viktig for at læreren kunne få til dette. Læreren og foreldrene skal sammen bygge en bro mellom hjem og skole. Når det er god dialog mellom læreren og hjemmet, er det med på å gi foreldrene trygghet til å støtte den enkelte elev. Utfordringen for skolen er at foreldre ikke er en ensartet gruppe og samarbeidet må tilpasses foreldrene. Vi har snakket om tilpasset opplæring i noen år. Nå er tiden inne for å lansere tilpasset samarbeid. Først da vil vi kunne utnytte den ressursen foreldrene er og unngå at sosiale forskjeller sementeres og repiteres gjennom skolesystemet.

Noen lærere ser på foreldre som viktige samarbeidsparter, mens andre ser på foreldre som et forstyrrende element i skolens hverdag. “Alt” hadde vært bedre uten foreldrene.
Personalets holdninger til foreldre og elever må settes på dagsordenen av skoleleder, og det må evalueres jevnlig. Her er det viktig at skoleledere er tydelige og ser på mulighetene og ressursene hos foreldrene.

Kommunalt Foreldreutvalg i Stavanger har lansert noen eksempler på hva vi mener er viktige for å få til et tilpasset samarbeid mellom hjem og skole for at eleven skal få et bedre læringsutbytte;

• Det utarbeides et felles opplegg for å få kunnskap om hver families utgangspunkt for å samarbeide med skolen og hvordan foreldre på sin måte kan bidra for hver enkelt elev
• Hva forventer skolen av foreldrene – en gjensidig forpliktende samarbeidsavtale utarbeides
• Skolen må se alle foreldre som en ressurs for sitt barn
• Lærerne må lytte til foreldrene, vi kjenner vårt barn
• Fast trefftid for lærere en dag i uken (telefon eller vi vet at de leser e-post denne dagen)
• Kontaktbok for foreldre og kontaktlærer
• Kontaktinfo på ukeplanen
• Informasjon til foreldrene når det skjer endringer i elevens ”læringsnivå” (gul, orange eller rød vei)
• Skolen må være tydelige i sine krav til oss foreldre, hvordan skal vi følge opp – konkrete råd for hver enkelt elev
• Eksempelark i de ulike fagene
• Vi foreldre må prate positivt om skolen
• Felles ”standarer” for samtaler og dialog
• Samarbeidet må bygge på gjensidig respekt

Hva mener du ? Har vi ikke en uutnyttet ressurs i foreldrene ? Eller er det andre ting som er viktig ?